Mye å fortelle

Har altfor mye å fortelle, men veit ikke helt hvor jeg skal begynne…

Pappa spurte om jeg hadde gitt bort kofferten min og alle tingene i den. Ja, det har jeg gjort, men vi fikk ikke gitt det personlig. Grunnen til det er at det i fjor ble det masse oppstyr og ikke en fin opplevelse. Folk ble desperate og kastet seg over det studentene hadde med seg. Dette ville vi unngå. Derfor ble det til at vi sorterte alle tingene våre i 4 hauger. Disse haugene ble kjørt ut til vennskapsskolene her nede. Rektorene på de respektive skolene skulle ta seg av å samle de som var aller fattigst og dele det ut. Håper dette gikk fint og at det kom fram til de som trenger det mest.

Har også tatt med en del ting som jeg bruker selv, men som skal gis bort nå som oppholdet er over. Disse tingene gir jeg til ansatte på hotellet eller andre vi er blitt kjent med. Koselig å få gitt noen personlige gaver også!

I går tok vi oss fri fra skolen og dro til en barnehage isteden. Det er veldig fint å få se hvordan det fungerer andre steder. Dette var en privat barnehage der foreldrene måtte betale 1500 MK i måneden. Det er omtrent 20 norske kroner. Det er en dame som har startet barnehagen fordi hun synes barna i lokalområdet trengte et tilbud som ikke lå for langt unna og ikke var for dyrt. Barnehagebygget ligger vegg i vegg med hennes eget hjem og døtrene hennes jobber som “pedagoger/lærere”. De hadde ikke mye, men humøret var på topp likevel (som vi merker i resten av samfunnet her nede også).

I barnehagen var den 25 barn og alle hadde uniformer. Damen ville nemlig ikke at man skulle se forskjell på hvem som var fattig og hvem som hadde litt mer middler.

Med en gang vi kom inn murene begynte 3 barn å hylgråte. De er ikke vane med fremmede og hvertfall ikke hvite fremmede! En av barna rømte opp til huset til damen som drev barnehagen og kom ikke ned igjen før det var 5 minutter til vi skulle gå, og vi var der i 4 timer! Huff, stakkars jente, men vi fikk fram et smil og en “high five” før vi gikk!

Damen fortalte også om de del barn som ikke klarte å betale for seg hver måned. Da dro hun likevel hjem til de og hentet barna for hun ville så gjerne at de skulle ha et tilbud og at de skulle ha et godt utgangspunkt til å begynne på skolen. Hu fortalte at denne måneden var det to barn som ikke hadde betalt. Vi ga henne pengene for de to barna og hun virket veldig takknemlig. Vi har også bestemt at litt av pengene vi har samlet inn via vaffelsalget skal gå til denne barnehagen. Tror hun blir veldig overasket når hun får pengene på fredag=)

På ettermiddagen ble vi bedt hjem til læreren vår fra Chatuwa, Rose. Vi har på forhånd hørt at alle lærerne på Chatuwa har strøm og vann innlagt i husene sine, men ikke så veldig mye mer. Rose bodde i et fint område. Vi møtte en høy port med et ganske stort hus bak. Jeg ble overasket over hvor fint de egentlig bodde. De hadde en stor stue med sofa og tv. En spisestue med plass til 8, bad med dusj og 4 soverom. Gulvene var av betong, veggene og møblene kunne vært finere, men jeg kunne godt ha klart å bo der en liten stund. Vi hadde med en del gaver til henne og de 4 barna hennes. De ble VELDIG fornøyde med å få farger og tegneblokker med klistremerker. Den yngste datteren klemte meg å sa “I love you, come back again, please”. Det var også fint å få sett læreren utenfor klasserommet, jeg fikk et helt annet inntrykk av hun.

Så gikk veien videre til “pizzanight” med noen lærere vi hadde på Bambino. Det var utrolig koselig. Vi fikk klemt litt og tatt masse bilder som minne!

I dag har vært en slitsom dag. Dagen har gått i et helt til klokka 1800. Vi begynte med å ha undervisning i klassen vår på Chatuwa. Vi hadde laget terninger i papir, noe som er kjempe stas. Elevene skulle slå terningen og skrive tallet på tavla. Å for et leven det blir når vi spør hvem som vil komme opp å hjelpe oss! Ca 100 elever vinker med hendene og roper “teacher, teacher”!  For å si det sånn så sliter vi litt med å holder roen med nesten 200 elever tilstede…

I forrige uke hadde vi med oss blyantspissere til klassen vår. Vi gikk rundt og spisset nesten 200 blyanter. Noen lange, men flest korte. De er så korte at de ble borte inne i spisseren når vi prøvde å få en spiss:( Ikke rart det ikke er så lett å skrive når blyanten er 2 cm lang og ikke har noen spiss. Vi bestemte oss for å kjøpe en ny blyant til alle i klassen, altså 200 blyanter!

Vi delte de ut i dag. Først prøvde jeg å bare ta opp en neve blyanter å starte og dele ut, men med en gang elevene så blyantene og forsto hva som skjedde ble de helt ville. De reiste seg og dyttet hverandre for å komme nærmere meg. Rose fikk til slutt ro og jeg tror hun sa noe sånn som at hvis de ville ha så måtte de sitte helt i ro å vente på å få en. Det klarte de og vi fikk delt ut til alle. Jeg tror jeg aldri har sett et større og flere smil enn det vi fikk sett i dag. Tror nesten det er den beste opplevelsen så langt!

Ryktene går fort på denne skolen så utenfor sto sikkert 100 barn som også kunne tenke seg en blyant, men dessverre har vi ikke råd til å hjelpe alle, neste gang blir det noen andre. Elevene ble ihvertfall veldig fornøyde. De danset, viftet med blyantene og sang “de er sjalu, de er sjalu” å pekte på elevene utenfor vinduet.

Etter skolen i dag gikk turen “hjem” til Korea for en kjapp lunsj og litt skolearbeidet. Vi lovte nemlig læreren fra B klassen noen terninger og ark med tall på også. Tror hun blir fornøyd på fredag!=)

Vi har vært på “Girls Promotion” klubb nå i ettermiddag. Dette er en klubb for jenter for å forsøke og få de tilbake til skolebenken. Mange foreldre holder de eldre jentene sine hjemme fordi de må hjelpe til hjemme med andre barn, mat og andre ting. Jenteklubben har samling to ettermiddager i uken. Her lærer de blant annet å sy, hekle, strikke, lage mat, re opp senga, vaske og om HIV/ aids. Kjempe bra tiltak for jentene!

Nå kommer det jeg har gruet meg mest til. Village walk. Vi reiste ut til en landsby utenfor Lilongwe. Vi kjørte litt over 30 minutter på humpete veier og til slutt stoppet vi midt ute på en gresslette. Det kom barn løpende fra alle kanter og ropte “Azungo, Azungo” (betyr hvite mennesker). Vi fikk hilse på sjefen i landsbyen og begynte å vandre rundt. Husene er små murhus med enten stråtak eller blikktak. Vi var ikke inne i noe hus men jeg tipper det er et rom med enten betonggulv eller bare leire. Maten lager de ute på bål. Rundt oss fløy det sauer, geiter, høner og et par okser. Noen damer bar vann mens andre vasket tøy. Mange av barna gikk rundt med sine mindre søsken på ryggen. Vi fikk se brønnen deres, de hadde noen ganger problemer med møkkete vann hvis elven fløyt over, noe jeg forsto den gjorde ofte. De ønsket seg penger til å flytte brønnen vekk fra elva. Hver gang vi tar opp kameraet hopper alle barna foran det du egentlig vil ta bilde av, så jeg veit ikke helt hvordan de har blitt   Skal forsøke å legge ut senere. Egentlig var det en veldig fin opplevelse å få se hvordan de bor, det var ikke så ille som jeg hadde tenkt på forhånd!

Nå er jeg utslitt og gleder meg til å komme hjem! Natta.

PS: innlegget ble skrevet i går!

-Siri

Lake Malawi!

Da er det bare 4 dager til vi drar hjem. Denne siste helga har vi brukt ved Lake Malawi. Det er en kjempestor innsjø, omtrent 1/3 av hele Malawi og den 3. største innsjøen i Afrika. Den var så stor at når vi så utover vannet kunne vi ikke se andre siden. Det føltes mest ut som et stort hav. 

Før vi dro ned hit fikk vi advarsler om å ikke bade i Laken på grunn av en parasitt som legger egg inne i kroppen og begynner å spise deg opp innvendig. Men når vi kom fram å så hvor vakkert det var der,var det ganske vanskelig å holde seg unna vannet.

Rett etter skolen på fredag dro vi med bussene. Vi hadde på forhånd kjøpt inn pålegg og rundstykker så vi kunne komme oss fort av gårde. Vi brukte ca 2 timer før vi var framme. Vi brukte litt tid på å dele oss inn på rommene da alle hadde lyst på de beste sharleene som lå rett ved stranda og hadde super utsikt. Jeg og Silje var så heldig å trekke et av de!

Dagen brukte vi på å sole oss, spise god mat og bade i bassenget.

Dagen etter sto vi opp tidlig og spiste en utrolig god frokost. Vi skulle egentlig hjem denne lørdagen, men begynte å angre oss. Vi ville ikke hjem, det var jo så vakkert der. Heldigvis hadde de ledige rom så vi bestemte oss for en natt til  Denne dagen dro vi også på båttur ut til en liten øy som lå like ved. Dessverre ble det altfor fristende å bade i innsjøen. Så 7 av oss tok sjansen… Alle folka vi hadde spurt rundt på området sa at det var trygt eller de hadde aldri hørt om parasitten. Det var hvertfall veldig deilig og varmt. Tipper det var 30 grader i vannet!

På kvelden var det Valentinsmiddag med musikk og dans. Utover kvelden satte vi oss på stranda med vin og så utover vannet som nå var fult av lys fra fiskebåtene. Kjempe vakkert!

Dagen etterpå var formen ganske redusert Så det ble soving i skyggen mesteparten av dagen, men det var like greit for jeg var blitt så solbrent dagen i forveien. Vi dro hjemover igjen i 3 tiden på ettermiddagen. På veien hjem stoppet vi innom et tremarked. De har så utrolig mye fint så det ble mye pruting og litt shopping! På forhånd unnskyld til søstra mi og mannen, tantebarna mine får nemlig Afrikanske trommer!

Vel hjemme på Korea Graden igjen var det noen som begynte å søke på nettet om parasitten i Lake Malawi… Det var ikke lurt for det skremte oss veldig. Det sto at ca 50% av de som bada fikk påvist parasitten! I dag har en av lærerne fra Kjølberg vært å kjøpt piller til oss som vi kan ta for å eventuelt bli kvitt den. :S Krysser fingrene for at det går bra!

Ellers er det en ny skoleuke. Den blir ganske kort for onsdag, torsdag og fredag skal vi rundt på alle skolene på avslutting. Tipper det blir mye grining denne uka.

Savner alle der hjemme, spesielt kjæresten! Skal bli litt godt å komme hjem også.

Snakkes plutselig.

-Siri

Islands Rose!

Min kjære søte Sigrun, gratulerer så mye med dagen! Jeg er veldig gla i deg!

 

Offentlig og privatskole i Malawi!

Nå har det gått nesten tre og en halv uke siden vi kom ned og vi har fått oppleve to helt forskjellige skoler. De to første ukene var vi som sagt på Bambino Privateschool og nå har vi vært to dager på Chatuwa som er en offentlig skole. Forskjellene er enorme! Jeg tenkte jeg skulle ramse opp noen….

 

Bambino privateschool

 

• De har matpause og elevene har med seg mat hjemmefra. De har med kaker, potetgull og brus.
• De er fra 15- 27 elever i klassene.
• De har pulter og stoler.
• De har en assistentlærer i klasserommet.
• Alle har rene skoleuniformer.
• Det er en engelsk skole, så de får ikke lov å bruke morsmålet sitt som er Chechewa.
• De har stor respekt for lærere.
• Alle har skolesekker.
• De betaler rundt 3000 norske kroner for et semester.
• De virker vane med hvite mennesker, vi får ikke veldig mye oppmerksomhet.

 

 

 

Chatuwa publicschool

 

• Ingen matpause og heller ikke så mange som spiser.
• I en klasse på 200 elever hadde bare 8 stk. skoleuniform.
• Ingen pulter eller stoler, de sitter rett på betonggulvet.
• Få som kan engelsk.
• De er fra 150-220 elever i klassene.
• Få som har skolesekker, de fleste har med en pose med en liten blyantstump og en utskrevet skolebok.
• De betaler rundt 12 norske kroner for et år skolegang. (Dette tror jeg er en avgift for å få en blyant og en bok)
• De har også stor respekt for lærerene, de kneler hver gang de snakker til en lærer.
• Det virker som de sjelden ser hvite mennesker. Med en gang vi går ut fra klasserommene  flokker det seg hundrevis av elever rundt oss. Når vi har undervisning henger det alltid nysgjerrige barn i vinduene. Når bussen kjører ut fra plassen når vi drar etter skolen, løper de etter og vinker.

 

Dette er bare noen av forskjellene jeg kommer på nå. Selv om den offentlige skolen består av nesten bare fattige barn så syns det ikke på de. Det er så fint å møte sprudlende og smilende barn hver morgen. Jeg har enda ikke hørt noen klage eller syte og de er utrolig stolte av det de har istedet for å klage over ting de ikke har!

 

Ellers hadde vi vært første mattetime i dag og det gikk over all forventning. Læreren virket veldig fornøyd med det vi gjorde så til i morgen har vi forberedt oss enda bedre;) Moro med positive tilbakemeldinger!

 

I kveld har det regna igjen. Vi tok oss en liten tur til butikken her nede og endte med å løpe hjem da vi så svarte skyer komme raskt mot oss. Vi kom akkurat inn porten før det hølja ned! Det har vært skikkelig uvær med torden og lyn rett over oss så strømmen går i et sett. I tillegg hadde jeg laderen til dataen i veggen, så den funker ikke mer….:(

Heldigvis har Jarl bestilt ny til meg som ligger å venter hjemme=)

 

Nå blir det middag og film før natta. Snakkes plutselig.

 

PS: Sorry for dårlige bilder, men orker ikke ordne på de nå.

 

-Siri

 

Zambia!

Ja, da er vi er hjemme etter en helgetur til Zambia og South Luangwa Park. (Utrolig hvor fort man kaller en plass hjemme?) Det har vært en utrolig fin, men også en slitsom tur.

Vi tok oss fri fra skolen på fredag og startet opp på klokken 0800. Det var varmt og klamt og jeg viste vi hadde en 8 timers tur foran oss. Heldigvis var bussen som hentet oss et par hakk bedre enn den bussen vi blir kjørt rundt i her nede. Det er heldigvis mye spennende å se på langs veiene og så mange som vinker og smiler når vi kjører forbi. Etter ca 2 timer var vi på grensa til Zambia. Her måtte vi ut av bilen og vise pass for å komme oss ut av Malawi. Så kjørte vi 10 meter før vi igjen måtte ut av bilen for å vise pass og betale litt penger for å komme inn i Zambia. Heldigvis gikk dette relativt greit. Jeg har tidligere hørt rykter om at man kan vente noen timer på denne grensa…

Vi kjørte et par timer til før vi stoppet for lunsj. Vi stoppet midt ute i ingenmansland. Etter en liten halvtime med spise/tisse/strekkepåbeina-pause var det tid for å komme oss videre. Akkurat i det vi var klare til å dra punkterte bilen foran oss (bilen med lærerene). TYPISK! Så da ble en den halvtimes pause til mens vi ventet på å få skiftet dekk.

Vi var nå kommet ca halvveis på turen og nå begynte den verste delen. Resten av turen kjørte vi nemlig på en hullete, gjørmete grusvei, rett VED SIDEN AV en fin asfaltert vei… Den var nemlig ikke i bruk ennå! Ååh så slitsomt, men det meste funker så lenge man har fint landskap å se på med musikk i øra=)

Vel framme ble et noen glass vin og god middag, mens de som dreiv stedet informerte om plassen. Vi bodde rett ved en elv i South Laungwa Nationalpark. I denne elva var det massevis av krokodiller og flodhester så vi måtte være forsiktig. Han kunne også fortelle at samme morgen hadde de hatt 22 elefanter tråkkenes rundt på området. Det ble tidlig kveld på meg. Jeg gikk å la meg mens lyset var borte så jeg lå i en mørk hytte med bare et stearinlys mens jeg hørte på regnet som trommet på taket og apene som bråka utenfor. Fantastisk!

Neste morgen ble vi vekket klokka 0500 til frokost. Vi ble fortalt at apene som hadde bråket kvelden før var et varsel om fare, så de mente en leopard hadde vært rundt i området!

Safarien startet og vi fikk se masse spennende dyr. Det er så fint å se de i sitt rette element! Dette er noe helt annet enn i dyrehagen. Turen varte i ca 4 timer og like før vi skulle kjøre tilbake til Lodgen fikk jeg øye på et sjiraff! Når vi kjørte inn til de fikk vi se at det var 12 stykker! Vi kjørte helt nær og jeg kan sverge på at jeg kunne tatt på den om jeg bare hadde strekt meg ut. Da vi skulle snu var det en sjiraff som sto midt i veien og ikke ville flytte seg før sjåføren omtrent kjørte på den!  Merkelige dyr og veldig rart å være så nær de!

Vi kom tilbake en time senere enn vi skulle fordi det hele tiden var så mye å se på. Vi fikk sett en haug med elefanter (Guiden sa det var over 100 000 i parken), impalaer, sebra, Pucu, bøffel, vortesvin, flodhester og sjiraffer. Dessverre ikke løve eller leopard.

Det ble noen timer søvn og en liten time i sola før vi skulle ut på kveldssafari. Denne varte også i 4 timer. Nå skulle vi på løve og leopardjakt! Halvveis i turen hadde vi enda ikke sett noen men vi stoppet langs elvebredden og fikk servert hvitvin til solnedgangen. Vakkert! Turen fortsatte i mørket, dette ble veldig spennende. Det er så vanskelig å skrive ned det jeg opplever for jeg klarer ikke beskrive følelsen av lukter, temperaturen og lydene vi hører. Når vi hadde kjørt 15 minutters tid, møter vi på to andre biler som lyser utover savannen og er muse stille. De hadde sett leopard! Dessverre kom vi akkurat litt for sent. Vi fikk ikke sett løver heller, men neste gang da SKAL jeg se de! Når vi kom tilbake ble det en rask middag og noen glass vin før jeg tok kvelden igjen.

I dag sto vi opp halv 8 og spiste frokost før vi skulle den lange veien hjem igjen til Malawi. På veien stoppet vi på en tekstilfabrikk der de hadde veldig mye fint. Puter, toalettmapper, duk, sengetøy, vesker og gardiner. Jeg tror jeg kunne handla veldig mye der, men klarte å begrense meg til 4 putetrekk med Afrikamotiv=) (Mamma du får heller litt fine stoffer, så kan du sy deg selv;) )

Resten av turen gikk overraskende bra. Nå er vi akkurat kommet tilbake igjen til Korea Garden og skal slappe av litt før det blir middag! Imorgen bytter jeg og Silje skole. Nå skal vi på den offentlige skolen som heter Chatuwa. Vi skal være de 2 siste ukene i 1. klasse. Det blir spennende!

Vi snakkes plutselig!

- Siri

Ministry of hope og SOS barnebyer.

De to siste dagene etter skolen har vi vært å sett på et barnehjem og vært i SOS Barnebyer. Om jeg ikke var verpesjuk fra før av er jeg det hvertfall nå! For noen skjønne barn!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På onsdag var vi på et barnehjem som heter Ministry of hope. Det ble en lang kosestund på slutten og alle fikk ta med hver sin baby ut i hagen. Var vanskelig å dra hjem igjen… Men vi fikk ihvertfall se at de hadde det bra og fikk alt de trengte. Godt å vite at de får hjelpen de trenger her nede også=)

 

I dag har vi vært i SOS Barnebyer. Her var det utrolig fint. Det er tydelig at pengene kommer fram dit de skal. Det er 12 familier i landsbyen. Hver familie består av en “Mor” , en assistent mor og ti barn. Barna er i alderen 0-23 år. Inne i landsbyen har de barnehage, barneskole og ungdomskole.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her forteller hun om alle familiene og om landsbyen. Hver “Mor” er på jobb i 28 dager  før de får fri i 4 dager. “Mammaene” i familiene kan ofte være enke eller de har satt bort sine egne barn for å hjelpe andre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hver av familiene bor i et stort hus med flere soverom, bad og kjøkken. Vi fikk komme inn å hilse på en familie da en av lærerene fra Kjølberg har fabberbarn her. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

To skjønner barn. Når jeg hilste på gutten la han armene rundt meg å ga meg en klem. *smelt* Skal ikke se bort i fra at jeg tar med meg et barn eller to hjem…

Etter SOS var vi i et steinbrudd. Det får komme bilder fra det senere da jeg må tigge litt bilder av Silje. Kamerate gikk tomt for strøm!

I morgen tidlig drar jeg til Zambia på safari, så da snakkes vi på søndag! =)

 

-Siri

Nyter livet!

På søndag våknet vi opp til en nydelig solfylt dag. Det ble en rask frokost før vi alle sammen lå paddeflate rundt bassenget. Her må vi nyte de få soldagene vi får, det er ikke som en badeferie akkurat;) På kvelden prøvde vi å finne en indisk restaurant som vi har hørt rykter om, men vi ga opp og dro på Mamma Mia pizzarestaurant i stedet.

 

Mandag flyttet jeg og Silje fra barnehagen til Receptionclas på Bambino. Det blir vel omtrent som den gamle førskolen i Norge, bare at her er de 4-5 år gamle. Vi bestemte oss for å ta hver vår klasse denne gangen, jeg tror det vil bli lettere både for oss og lærerne.

Med en gang vi kom til skolen i dag fulgte rektoren oss ned til en stor hall de har inne på skoleområdet. Her hadde de felles samling for mange av klassene. Det første som skjedde var at jeg og Silje måtte stå foran alle elevene og fortelle hva vi heter og hvilken klasse vi skulle være i. Skummelt med så mange elever, men det blir vel ingenting i forhold til det vi får oppleve på de offentlige skolene.

Ellers har dagene gått veldig bra på skolen. Jeg har prøvd meg på en mattetime og en naturfagstime. Det har gått overaskene bra! I morgen skal jeg og Silje ha gym sammen.

Etter skolen i dag dro vi på Ministry of Hope. Det er et barnehjem for barn i alderen en dag til ca 1. år gamle. Dette er barn hvor moren har dødd under fødselen, eller hvor politi eller sykehus kommer med forlatte barn. Jeg hadde plukket med meg litt tøy som jeg har fått av søsteren for å gi bort. Veldig fint å endelig få gitt bort litt av det jeg har med. Vi fikk omvisning på stedet og det var utrolig fint og rent. De hadde 4 forskjellige barnerom med 5 barn i hvert rom. Det var 1 voksen i hvert rom som passet på å skifte bleier, mate og gi omsorg til barna. I det siste barnerommet møtte vi på en liten gutt som strakk armene opp og gråt. Han ville opp fra senga. Jeg tok han opp og han smilte og klamret seg fast med en gang. Jeg kunne godt ha tatt med han hjem!

I morgen blir det SOS barnebyer etter skolen, det blir spennende. Vi skrives imorgen om nettet ikke forsvinner igjen.

-Siri

 

Her bor jeg=)

Tenkte jeg bare skulle vise litt hvordan jeg bor nå som jeg endelig får lagt ut bilder. Vi bor som jeg har sagt tidligere på Korea Garden Lodge. Det er et ganske fint hotell med bar, restaurant og et lite bassengområde.

Dette er veien ned til restauranten.

 

 

 

 

 

 

 

  Dette er Bassenget og Song`s bar i bakgrunn.

 

 

 

 

 

 

 

Bassenget by night! 

 

 

 

 

 

 

 

Prinsessesenga til meg og Silje! Jeg bor i den innerste=)

 

 

 

 

 

 

 

Bilde av meg og Jarl, vann, bok og telefon! Livsviktig å ha med i senga om natta;)

 

 

 

 

 

 

 

 

Prøver å legge ut et nytt innlegg i kveld om dagen i dag=) Snakkes plutselig!

 

- Siri

 

Ting Tar Tid

Beklager at det er en stund siden jeg har skrevet. Her går det bare bra og vi har begynt å vende oss til livet her nede.

Hver dag fra 07.00-0730 spiser vi frokost. Så kjører vi til skolen og er der til klokka 12.30. Så er det lunsj igjen når vi kommer tilbake. Hvis det er sol griller vi oss desperat (noen mer enn andre) og hvis det er overskyet tar vi oss en tur til markedet. Så er det tid for mat igjen på kvelden, litt planlegging til neste dag også legger vi oss i 22.00 tiden.

På onsdag feiret vi bursdagen til Tor Arne og Marte. Vi hadde på forhånd bestilt noe som het Mongolsk BBQ. De hadde satt fram griller og litt forskjellig tilbehør på bordene, så hadde vi to private kokker som sto å stekte kylling og biffstrimler for oss. Dette skulle pakkes inn i et salatblad sammen med ris og en sterk saus. Kjempe godt og SÅ god sercive. Noe helt annet enn hva vi er vant med her på restauranten;)

Vanligvis når vi spiser i restauranten her nede må vi vente en time eller halvannen for å få maten. Å bestille drikke kan ta minst en halvtime. De klarer sjelden å få med seg alle bestillingene, så du er heldig om du ikke må sitte å vente enda en halvtime på maten etter de andre å sitte å spise alene….;) Afrikatid! Men nå har vi hvertfall lært oss at det går bedre å bestille drikke i baren og at man må sette seg ned i GOD tid før man egentlig er sulten.

På skolen har det vært en del misforståelser. Våre veiledere på skolene har trodd at vi skulle være lærere fulle dager og i alle fag. Det har vi syns at har vært litt vanskelig, for dette er som sagt ikke barnehage som hjemme i Norge, men skole for 2-3 åringer. På torsdag kom Tor Arne for å snakke med rektorene og lærerne våre for å rette opp i disse misforståelsene. Etter det møtet har saken vært en helt annen. Nå fikk vi lov til å bare ta “kosefagene” som sang, kunst, samling og gym. På fredag hadde vi derfor et helt super dag og fikk mye bedre kontakt med lærerne. Bare synd dette også var vår siste dag i barnehagen….

Over til noe helt annet. Vi har lært oss veien ned til butikken (vi beveger oss sjelden utenfor murene på hotellet og gjør vi det har vi på oss lange skjørt og dekkene t-shorter) og for å komme dit går vi forbi et fantastisk marked. For noen kunstnere de er her nede! De selger utrolig masse rart, men jeg la merke til noen veldig fine og typiske Afrika-vesker! På markedet må vi selvfølgelig prute. Vi har fått beskjed at vi må hvertfall under halv pris for ikke å bli lurt. Jeg klarte tilslutt å prute veska ned i halv pris, men når jeg så gliset til han som tok imot pengene er jeg ikke sikker på om det var en så god pris likevel…;)

I går tok vi oss en skikkelig fest for denne helga har vi nemlig første og siste frihelg! Baren her nede er litt så som så så, for å være på den sikre siden hadde vi tatt med oss to 5-litere med hvitvin ned i baren. Å jamen ble de ikke borte! Utover kvelden ble vi veldig godt kjent med den ene vakta som passer på oss. Vi turte å spørre mer personlige spørsmål. Han fortalte at han tjente 19 000 Kwacha i måneden. Noe som tilsvarer ca 600 kroner. Det er det samme vi bruker på 2-3 dager. Han har 4 barn og en kone å forsørge. Jeg har også et vagt minne om at jeg og Aud ba vakta med familie på lunsj til søndag…Haha!

Nå skal vi straks ut for å teste en ny Indisk restaurant. Snakkes plutselig!

- Siri

Nytt innlegg kommer…..